Hvil i fred, flotte fine "onkel" Egil! Du fikk en verdig avslutning i går. Akkurat det kista ble båret ut av kirka begynte snøen og dale, og jeg tror du sendte oss ett tegn for å si at du fortsatt er med oss. Det levende lyset på toppen av kista di sluttet heller ikke å brenne, til tross for den tunge snøen som falt. Slike små tegn gjør meg helt sikker på at du fortsatt vandrer med oss.
Du var en beskjeden og stille mann, men jeg husker godt at du smilte og lo da vi hadde danseforestillinger eller sang på bursdager eller julefeiringer. Du glemte aldri en bursdag. Du var alltid med, selv om du ikke alltid sa så mye. Husker godt hver sommer når jeg var på besøk hos bestemor og bestefar, og du syklet forbi på vei til butikken. Du syklet alltid. Uansett vær eller årstid. Født og oppvokst på samme sted, og der tilbragte du også resten av livet. Trygt og godt. Alene, men forhåpentligvis ikke ensom.
